Innhold og grafisk utforming er beskyttet i henhold til lov om opphavsrett til åndsverk
Askim Historielag org.nr. 971251743  Askim Historielag har  intet ansvar for innholdet i eksterne lenker

Gamle bygninger på gammel grunn viser hvordan de bodde før i tida

 Lierstua

Lierstua
Lierstua er hovedbygningen på museet. Den ble flyttet fra Lier nord i bygda til museet i 1943. Den er bygget i begynnelsen av 1800-tallet. 1818 er skåret inn i en av stokkene.I første etasje ligger kjøkkenet og storstua. Ett av rommene i 2. etasje er innredet som skolestue med inventar helt tilbake til Askims første faste skole på Henstad klokkergård.

 

Vrangenstua

Vrangenstua
Vrangenstua sto opprinnelig på en husmannsplass under Skjolden søndre, og har sitt navn fordi den lå ved Vrangenfossen. I mange år i mellomkrigsårene var stua utfartssted for Askims befolkning før idrettsforeningen bygget Skansehytta. Husmannen som bodde i Vrangenstua var snekker, og han hadde høvelbenken og dreiebenken stående i kjøkkenet - slik som den er innredet i dag. Stua ble flyttet til museet i 1946.

Kobmandsgaarden

Kjøbmandsgaarden
Kjøbmandsgaarden (Hångmannsgården) ble flyttet til museet i 1975-76 fra Skolegata, dvs. tomten hvor Prix ligger i dag. Der tjente huset som butikk inntil 1885. Den eldste delen av huset (halvdelen av husets første etasje)  var opprinnelig husmannsstua Bjerkerud under Oraug. I 1850-årene begynte Johannes Bergersen en liten handel i denne stua. Etter at den nye hovedveien fra Kristiania ble åpnet i 1857, ble stua flyttet til Holt.

Lysthuset

Lysthuset
Lysthuset er  fra Askim prestegård og ble flyttet til museet i 1979. Det kan sees på det eldste fotografiet fra Askim. Det sto vest for middelalderkirken, som ble revet i 1876. Det er bygget av den danskfødte presten Hans Jacob Hiort. Takspissen er prydet med en vindfløy med innskriften IEH - HIH 1787, hvilket utgjør initialene til ekteparet Johanne Eva Hiorth og Hans Jacob Hiort. På innsiden av dørene er malt to vaktsoldater. .Det høres litt underlig ut med et lysthus tett opp til kirken og det var vært gjettet meget på sammenhengen - uten at noen har vært i stand til å gi et sikkert svar.

Lysthuset soldatPå innsiden av dobbeltdøren som fører inn til lysthuset er det malt to stramme soldater  uvisst av hvem og hvorfor. Men vi kan jo tro at sol-datene skulle "beskytte" dem som befant seg i lysthuset. Lysthuset ble flyttet tilbake til prestegården i 2023. Det står nå mellom kirken og prestegården.

 

 

 

 

 

 

 

 

Vakttaarn

Vakttårnet
For å hindre sabotasje på Askim Gummivarefabrik under krigen bygget tyskerne et fem meter høyt vakttårn som  ble plassert foran fabrikken på Askim torg. Toppen av tårnet ble satt opp på museet i 1945. Dessverre brant det ned i 1988 etter barns lek med fyrstikker, det som nå står her er en nøyaktig kopi. Tårnet ble etterhvert rottent og mrdtatt og ble revet i 2022 for å unngå skader.

Potekjeller

Potetkjelleren
Potetkjelleren er oppført i 1967 av gammelt tømmer, etter mønster fra en kjeller på gården Vammeli.

Museumslaaven

Stall, låve og fjøs
Stall, låve og fjøs kommer fra to gårder i Askim. Stallen og fjøset er fra søndre Maseng og var brukt helt til de i 1959 og 1960 ble flyttet til museet. Husene ble bygget i 1860 årene og innredningen er den opprinnelige. Låven kommer fra Torp og ble oppført på gården i 1850. Låven inneholder en tømret ulvestue som ble funnet og gravd ut på lille Skjørten i 1961. Hele bygningen er typisk Østfold-stil med høy låve i midten og lavere stall og fjøs på hver ende.

DoenMuseet

Doen
Doen har vanlig plassering, i tilknytning til fjøset. Denne sto opprinnelig på Askim prestegård.

MuseumSmie

Smie og skomakerverksted
Huset var opprinnelig fjøs på Holterenga skole, men siden det ikke er bevart noen gårdssmie i Askim, så bygget historielaget det opp igjen som smie og skomakerverksted i 1964.

I 2019 ble smia restaurert og innredet til en funksjonell smie. Skomakerverkstedet ble ikke gjenoppbyggd.

Randulfstua

Eget magasinbygg
I 1997 tok Askim Historielag i bruk en helt ny museumsbygning med magasin i kjelleren og en utleiedel i hovedetasjen. Utbyggingen kostet vel to millioner kroner og utgjør første byggetrinn.

Bakgrunnen for utbyggingen har vært å samle våre gjenstander under ett tak. Gjennom mange år lagret historielaget gjenstander rundt omkring i bygda. Disse er nå i magasinet. Lagets medlemmer utfører en stor innsats med å registrere og protokollføre gjenstandene. Målet på sikt er et elektronisk arkiv over gjenstandene.

Møtelokalet i magasinbygget er ofte utleid - til festsamvær og andre markeringer. Utleien utgjør en viktig inntekstkilde for laget, som har satt i gang et omfattende vedlikehold på museet.

Møtelokalet har fått navnet Randulf-stua etter Randulf Kure, som i mange år var leder av historielaget og en ildsjel for museets ve og vel.

Ved oppgangen til museet kan du se et stort jernanker som ble funnet på bunnen av Glomma ved Langnes, og som trolig ble brukt til forankring av den militære pongtongbrua som ble lagt over Glomma under krigshandlingene der i 1814.

I den nordøstlige og østlige delen av museumsområdet er det registrert gravhauger som antagelig skriver seg fra yngre jernalder.

 

Go to top