Brudeskaret
Navnet «Brudeskaret» har sin opprinnelse i et gammelt sagn som for mange år siden ble berettet av Henrik Lier, og gjenberettet til Henrik Authen og Per Hansen under deres innsamling av stedsnavn i Askim.
Hovedpersonen i sagnet er en datter av borgherren på Valdisholm i Glomma. Denne borgherren må være Arnbjørn Jonsen, det er nemlig ikke kjent noen annen borgherre på øya. Han var landets fremste lendemann i første halvdel av 1200-årene.
Sagnet beretter at borgherren på Valdisholm hadde lovet bort datteren til en høvdingsønn på Romerike. Datteren var meget i mot dette, hun hadde nemlig en annen kjær, men han var av ringere byrd enn henne, og ble derfor ikke godtatt.
Datteren, med et stort følge, ble likevel sendt nordover for å giftes med høvdingsønnen. Ifølge sagnet fulgte de en ferdselsåre som gikk gjennom Åsermarka, i retning Øyeren. Sagnet sier at «de reiste over Eid til disse sjøer», det vil trolig si til de myrene vi i dag finner i Åsermarka, som er gjengrodde små tjern.
Videre heter det at da de kom til «den første sjøen» var det kveld, og de slo leir like ved det skaret som siden er kalt «Brudeskaret». Da reisefølget våknet neste morgen var borgherrens datter forsvunnet, og man trodde hun i løpet av natten var bergtatt. Reisefølget dro derfor ikke videre, men vendte tilbake for å meddele den tragiske hendelse til hennes far, borgherren.
Det heter at borgherrens datter senere var blitt sett som bondekone på en stor gård i Høland, og sagnet avsluttes med at hun antagelig var røvet om natten av sin egen utkårede, den mann hun ville ha til ektemann framfor den av faren utpekte høvdingsønn på Romerike.
Brudeberget er et gårdssagn fra Askim, og berget ligger like ved Katralen søndre. Det er en høy loddrett fjellvegg med en avsats nær toppen. Her skal det etter sagnet være holdt et bryllup. Under dansen styrtet brudeparet utfor, og da folk kom ned en omvei, fant de brudgommen hengende i et tre, men bruden var borte, og de fant henne ikke. Det ble sagt at bruden var bergtatt. I fjellveggen under avsatsen er det et portlignende innhogg, og gjennom det trodde de bruden var tatt inn i fjellet. (Kilde: Henrik Authen)