Gruvedriften i Romsåsen pågikk i en del år, nærmere bestemt fra 1866 til 1876, og på det meste var visstnok 40-50, kanskje dobbelt så mange mann sysselsatt. De fleste ble rekruttert lokalt i tillegg til en del svenske fagfolk. Om tallet på ansatte ikke var særlig imponerende etter dagens målestokk, så var virksomheten betydelig nok på den tid. Kommunen hadde til sammenligning ikke flere innbyggere enn ca. 2400 personer, og de arbeidsplassene som var å oppdrive var i alt vesentlig innen jord- og skogbruk, altså hos distriktets bønder. Gruvedriften kom for øvrig i gang, bare tre år etter at Alfred Nobel oppfant dynamitt, så trolig ble dette nye sprengstoffet brukt i større eller mindre grad i Romsåsen.

►Fraktet landeveien med hest og vogn
Nikkelforekomstene i Romsåsen var nokså magre, faktisk lå innholdet av nikkel i råmalmen på omtrent halvparten av det som var vanlig ved andre nikkel-forekomster i Norge. I 1868 ble det drevet ut 678 tonn nikkelmalm, mens det i 1873 ble tatt ut 2830 tonn.

 Den første tiden ble råmalmen fraktet med hest og vogn landeveien til Oslo, for videre bearbeidelse. Transporten skjedde etter samme trasé som E18. Det var noen år tidligere (1855-1857) anlagt ny moderne vei fra Fusk til Spydebeg med bru over Glomma ved Fossum. Senere ble fraktdistansen atskillig kortere, i og med at det ble ført opp et smelteverk ved Glomma, omtrent der Kykkelsrud kraftverk er å finne.

►Trodde nikkel var demonisert
Nikkel skal ha navnet etter det tyske kupfernickel, et navn bergverksfolk brukte fordi de skal ha ment det var demonisert på et slags vis - i og med at de ikke fikk kobber av det. Gruvevirksomheten ble senere overdratt til Glommen Træsliberi som kraftutbyggeren Hafslund senere ervervet. Tresliperiet ble brannherjet i 1923, men ble bygget opp igjen og var i drift til 1929, da virksomheten gikk overende på grunn av de svake konjukturene i verdenshandelen.

►Med stoller og synker i to plan
Gruvedriften i Romsåsen er dårlig dokumentert, det finnes lite eller ingenting av skriftlige kilder, men virksomheten satte iallfall kraftige fysiske spor etter seg. Litt overdrevet kan en si at åsen ble gjennomhullet som en gigantisk goudaost. Gruven består av et øvre og et nedre plan med atskillige stoller og synker. På toppen av den 185 meter høye åsen anla Askim kommune i 1935 et trykkvannbasseng - en diger sirkulær betong-konstruksjon som fortsatt ligger der, men ikke lenger i bruk.

Den gamle vannbassenget er ruvende, men likevel knapt synlig på avstand på grunn av tett skog av furu, gran og litt løvskog.

Gruveinngangene ble for noen år siden delvis tilmurt  av sikkerhetshensyn, men i de siste årene er gruvegangene sikret med tanke på organiserte omvisninger.  Det er for øvrig ikke kjent om det skjedde noen ulykker eller om menneskeliv gikk tapt under gruvedriften i Romsåsen, men det behøver jo ikke bety at alt forløp skade- og smertefritt.

►Flyktet inn i gruvegangene
Under siste verdenskrig, nærmere bestemt fredag 12. og lørdag 13. april 1940, søkte en del av områdets befolkning tilflukt i gruvegangene, for å komme unna trefningene ved Fossum bru.

Sporadisk har det vært bergverksdrift også andre steder i Askim, bl.a. under første og annen verdenskrig, da det ble tatt ut feltspat og glimmer. I gruveåsen rett sør for Hoel-Sekkelsten ble det tatt ut glimmer som okkupasjonsmakten kjøpte visstnok til isolasjonsformål i utbåter.