--
,
Kirker i Askim
|
|
 |
| Bildetekst: Steinkirken, tegnet på grunnlag av professor Meyers snittegninger og beskrivelser. | Bildetekst: Dagens kirke i Askim ble oppført i 1877-78 (Foto: Thorbjørn Koch) |
|
Steinkirken er den første dokumenterte kirke i Askim. Den ble bygd i slutten av 1100-åren, sannsynligvis ferdig i 1182, innviet på Sta. Agathes dag (Ågotsmesse) 5. februar, og viet til jomfru Maria. Professor Johan Meyer, som en tid
bodde i Askim, kunne etter studier av restene av kirken lage snittegninger
av kirkens opprinnelige form. Av steinrester på kirkegården og
veggsteiner spredt rundt i bygda etter auksjonen
Bildetekst: Steiner fra den gamle steinkirken ble brukt i steinmuren rundt kirken. (Foto: Thorbjørn Koch) Kirken var opprinnelig bygd med apsis (halvrundt utbygg bak alteret), og steinrester viser at den var smykket med mange forseggjorte detaljer, blant annet en sålbenkstein fra et vindu, som er enestående i Norden. Professor Meyer konkluderer sin undersøkelse med å hevde at Askimkirken må ha vært en av de fornemste i Oslo-egnen. (I Arne Lystads hefte «Steinkjerka i Askim», og i Einar Bjorvands omtale av kirken i kirkens 100-års jubileumsberetning, er det fullstendige beskrivelser av kirken, dens inventar og historie. Til salgs og utlån på biblioteket.) Kirke før steinkirken? Det heter at Askims første kirke, steinkirken, ble bygd i 1180-årene. Men var den bygdas første kirke? Sannsynligvis ikke. Det er antatt at den kristne kult kom til Viken, området på begge sider av Oslofjorden fra Gøta elv/Langesundsfjorden til og med Oslo/Aker, allerede i midten av andre halvdel av 900-årene e.Kr. 960 lot den danske kongen Harald Blaatand seg døpe, og i 975 råder Harald alene over Viken. Sammen med biskopen av Bremen og den saksiske keiser Otto II bestemte Harald at Viken skulle kristnes. Det ble sendt prester og soldater til Viken, det ble bygd kirker og mange lot seg døpe, heter det. Det er vel derfor sannsynlig at det hadde vært avholdt mange gudstjenester i Viken da Olav Trygvasson gikk i land på Moster i 995 og holdt «landets første gudstjeneste», som det heter offisielt. Ifølge sagaen var Olav Trygvesson konge i fem år, fra 995 til 1000. Videre berettes det at da Olav hadde samlet hele landet, var han lenge om sommeren og vinteren i Viken hvor han hadde mye slekt. Han la der fram sine planer om å kristne Norge og fikk støtte for det, sier Snorre. «Deretter kunngjorde han for allmuen at han ville be folk i hele landet ta mot kristendommen». Snorre beretter videre at «de som hadde lovet å støtte ham var de første til å samtykke, og de var de mektigste av de mennene som var til stede, og alle de andre gjorde som dem, og slik ble alle mann øst i Viken kristnet». Jeg har tidligere hevdet at det sannsynligvis var en tidlig, liten trekirke i Askim før steinkirken. Einar Bjorvand mener det samme, og tidligere Fylkeskonservator Asbjørn Bakken hevder at da kristendommen kom til indrebygdene litt før år 1000 e.Kr., ble det bygd en liten trekirke i Askim, og at den lå der steinkirken senere ble bygd. Vi har ingen bevis for det, men Bakkens påstand bekreftes trolig av kravet om messer til fastsatte tider. I de 150-200 år fra kristendommen kom til Askim, til steinkirken ble bygd i 1182, ville det i vårt klima være umulig å holde messer utendørs i store deler av året, og det betyr at det måtte bygges kirker. Vi vet også at det flere steder ble bygd slike kirker, og hvorfor da ikke også i Askim? Det ble dessuten forbudt å gravlegge i haug på gården, og det betød at det måtte vigsles gravplasser. En lokalhistoriker hevdet en gang at lokalsamfunnet på den tiden var så fattig, at man ikke hadde råd til å bygge kirker. Mannen var historieløs. Det var ikke lokalsamfunnet som bygde de første kirker, det var storbonden som for egne midler bygde kirke på egen grunn. Han hadde råd til å føre opp et enkelt stolpebygg, uisolert og med jordgulv, på om lag 30-40 m2. Trolig på størrelse med «en måtelig stue», som den private kirken på Skog i Skiptvet ble betegnet av professor Bull. Bakken hevder videre at steinkirken ble bygd rundt den lille trekirken, som ble revet først da steinkirken var ferdig. Slik slapp man messefall, sier Bakken. Det er sannsynligvis riktig, fra andre steder i landet vet vi at da de første små trekirker ble erstattet med større kirker, ble disse i blant bygd enten inn til trekirken eller rundt den. Et eksempel er Mære kirke. Arkeolog Kjersti Holien Kristoffersens påviser i sin hovedfagsoppgave i arkeologi at Mære kirke ble bygd rundt en liten trekirke. Ved utførte arkeologiske utgravninger i Mære kirke ble det funnet rester etter ei trekirke innenfor skipet til den nåværende steinkirka. Koret i trekirka målte ca 3,5 x 3,5 m, mens skipet var ca 6,5 m bredt og 10,5 m langt. Det er klart at steinkirka ble påbegynt mens trekirka enda var i bruk, og at trekirka ble revet i løpet av andre halvdel av 1100-tallet, sier hun. (Målene på trekirken på Mære er nesten identiske med målene på kirken på Skog i Skiptvet.)Flere små kirker i Askim?
Bildetekst: Omtrent slik var de første kirker, bygd av storbonden på egen grunn .Kirkehistorien beretter at misjonærene oppsøkte den mektigste person i det området hvor de ønsket å misjonere, enten storbonden eller høvdingen. Tidligere erfaringer viste at fikk de overtalt områdets mektigste person til å ta ved den nye kult, fulgte både hans folk og allmuen med. Vi vet ikke om noen høvding i Askim, men det var sikkert mektige bønder i bygda som kunne være interessante for en misjonær som kom vandrende. Det er derfor interessant at de kirkerelaterte stedsnavnene vi har i Askim er på tidlige storgårder: Kirkevollen på Vammeli, Kirkeholen på Huer og Kirkerud på Hov. Arkeolog, dr. philos. Jan Brendalsmo har forsket i kirkerelaterte stedsnavn, og funnet at det i noen tilfeller er det ved arkeologiske undersøkelser avdekket spor som bekrefter en tidlig liten kirke på steder med kirkerelaterte stedsnavn. Kirkevollen på Vammeli Idé om tidlig kirke på Vammeli er ikke urimelig. Vammeligårdenes beliggenhet tett til Glomma, i et hellende, selvdrenerende terreng mot syd, taler for tidlig rydding av gård. Interessant er også veien som passerer gjennom gårdenes tun. Den kan ligge i en eldgammel gjennomgående ferdselsåre fra bronsealderens kraftsenter i Lekumområdet i Eidsberg, nordvestover langs elva gjennom det senere Askim, forbi Hovin i Spydeberg og videre innover mot Osloområdene. Denne ferdselsåren fra Lekum til kultstedet Hovin i Spydeberg var kortere enn ferdselsåren over Onstadsund. Kanskje var den også en pilegrimsvei til kirker og klostre i Oslo? At denne ferdselsåren var viktig og mye trafikkert bekreftes kanskje av bygdeborgen noe lenger opp ved elva. Bygdeborgene lå ofte til gjennomgående ferdselsårer, sier arkeolog Elizabeth Skjelsvik. Hvis vi tar gårdsnavnene som utgangspunkt er det tydelig at det i Vammaområdet ble tidlig gårdsdannelse. Foruten Vammeli har vi -vingården Skjørten, og Oraug, gård med naturnavn som indikerer tidlig gård. Gravfeltene fra jernalder vitner også om at før oppdelingen i flere gårder, var Vammeli en storgård. Kom det kanskje en misjonær vandrende på veien forbi Vammeli i misjonstiden, en munk eller prest som overtalte bonden på Vammeli til å bygge en gårdskirke? Eller kanskje et veikappell. Kirkevollen ligger nemlig tett inn til ferdselsåren, i et kryss som dannes av at en vei tok av fra ferdselsåren, med retning mot sentrum av bygda? Kirkerud Kirkerud var opprinnelig en plass under gården Hov. Om det har vært hov på gården, vet vi ikke, men navnet åpner for muligheten. Historikerne mener at de første kirker ofte ble plassert på de gamle kultsteder, og sett i sammenheng med det er det jo mulig at plassen Kirkerud, da den ble ryddet, ble navnsatt slik fordi en kirke en gang avløste et hov på stedet. Flere gravhauger i området bekrefter kanskje kultsted, som ofte ble valgt til plassering av kirke. Kirkeholen på Huer Gårdsnavnet Huer viser at gården er gammel, kanskje urgården i området, som vikingtidsgårdene Onstad, Haraldstad og Kolstad er skilt ut fra. Altså en potensiell storgård som det kan ha vært interessant for en misjonær å oppsøke. Ideen blir forsterket av at en oldtidsvei passerer gården, eller i gårdens nærområde. Den kjente delen av Oldtidsveien begynner på Trippestadåsen, og fortsetter langs toppen av Haraldstadåsen og ned til Glomma. På, eller nær, toppen av de to åsene ligger en rekke fornminner, i alt ca. 63 gravhauger, 5 gravrøyser og 2 steinsettinger. Fornminnene ble registret av UiO i 1966, og arkeologene konkluderte med at ingen andre steder i Østfold får vi et så anskuelig bilde av den for oldtidsminner så karakteristiske beliggenhet langs en gammel ferdselsvei som her. Gårdsnavnet Huer indikerer gammel gård, og det sammen med nærheten til overfartssted og gammel ferdselsåre, er gode tegn på at det var en tidlig misjonskirke, en gårdskirke eller et veikappell på Huer. De første misjonærene kom etter de mest beferdede ferdselsårene, og fulgte sikkert samme mønster som man kjenner fra tidligere misjonering i sydligere deler av Europa – å oppsøke bonden eller høvdingen på områdets største gård. Kirkeholen forsvant for noen år siden i holesletting. Eieren hadde ikke under dosingen sett merker etter stolper eller rester av pilarer/grunnmur i det utdosede område. |
