Startside
Askim Museum
Askim Historielag
Kykkelsrud
Askim-sangen
Lokalhistorisk arkiv
Museal raritet
Rudsmosen
Gamle bygninger
Film og video
Veien til museet
Romsåsen
Tillitsvalgte
Lysfestivalen
Kulturminner 1
Kulturminner 2
Del 1
Del 2
Del 3
Del 4
Del 5

--

,

Del 3

Noen eiendommer sør for jernbanen

 

Myrvold

40. Tegning: Arne Lystad

Ifølge Gårdshistorien ble eiendommen kjøpt av Johannes Knutsen i 1882, men den ble fradelt Hov først i 1983 da snekkermester Iver Hansen overtok bruket for 775 kroner. Bruket var da 8 mål. Den opprinnelige grensen mot nord kjenner vi ikke, men fra 1882, da jernbanen kom, ble nordgrensen mot den nye Chausseen som ble anlagt fra Stordahl fordi jernbanen der krysset den gamle Chausseen. I øst og syd fulgte grensen veien forbi Vollene gjennom Hovskogen fram til den nye Chausseen. Hvor grensen var mot vest er ikke kjent, men den må ha vært i nordsiden eller i sydsiden av Gråberget (fjellpartiet mot Gurud). Husene på Myrvold lå i hjørnet Roald Amundsens gate og Osloveien, rett overfor brannstasjonen fra 1919.

Iver Hansen drev snekkervirksomhet og produksjon av likkister ved siden av gårdsdriften. Gårdsdriften ble drevet til ut i tyve-årene. Fra 1927 finner vi Einar Bjerkes rammeforretning og begravelsesbyrå på Myrvold. Bjerke fortsatte også produksjonen av kister. Stua ble revet da E18 ble lagt om, uthusene var revet tidligere. Underveis var bruket oppdelt i flere tomter, og i 1978 overtok Staten gjenværende del av eiendommen i forbindelse med utvidelsen av E18.

 

Hoffgaard

Eiendommen Hoffgaard ble utskilt fra Myrvold i 1900 med 1344 m2. Her finner vi Sverre Hoff og Søren Kvakkestad, begge med handel, og før første verdenskrig skredder Severin Lunde. Huset ble revet ved byggingen av Arnes Supermarked. 1916 ble en parsell fradelt mot vest, denne ble kalt Hoffgaard vestre og huset ble bygd av Henrik Hoff. I første etasje var det gjennom årene flere forskjellige virksomheter.

Under Bilitt ble nevnt at Sverre Hoff og Søren Kvakkestad var handelsbetjenter hos Maseng for å lære handelsyrket, og når vi finner begge med kolonialforretning i Hoffgaard, var vel det etter læretiden hos Maseng. Ole Hagen og Thomas Rom var i vestre Hoffgård med butikk, den ene med landhandel og den andre med kolonial. Hans Lund og Hans Sørlie var også innom Hoffgård med butikker, skredder Brevig med skredderverksted og Karo Hansen med kafé.

 

Løkken


Løkken lå der Østfold Privatbank/DnC kom senere. ( Foto: Historielagets bildesamling)

9-3-1885 ble det skilt ut en tomt på østsiden av Hovsveien der den gikk inn i Osloveien, også kalt Byveien. Tomta var på 862 m2 og ble kalt Løkken. Det ser ut til at tomten lå ubenyttet til 1890. Det året bygde nemlig Thorvald Løken et hus på tomten, og drev landhandel og melkemottak på stedet til han i 1897 kjøpte nedre Henstad. Han solgte da forretningen til Sofie Moseby som fortsatte med kafè, handel og melkemottak. I 2. etasje hadde hun pensjonat og en liten systue. I 1. etasje var også urmaker Karlson en tid, Johan Dahl med fisk og fiskemat, og Bødtker med manufakturforretning.

Romie, som drev bakeri i Mysen, ønsket å flytte virksomheten til Askim, og åpnet filial i Løkken. Etter Løkken var han en stund i Ringsby, hvoretter han flyttet til Grønvold, hvor han noe senere bygde Romiegården, som nå er revet.

I 1911 overtok Ester, datter av Thorvald Løken, Sofie Mosebys forretning. Hun overtok også Thorolf Løkens melkemottak, og fortsatte det. I 1936 kjøpte Østfold Privatbank eiendommen, og det «det gamle Meieriet», som butikken ble kalt av noen, måtte vike for ny bankbygning.

 

Promenadekafeen

Foto: Historielagets bildesamling.

I andre etasje i gården ved siden av Løkken (Privatbanken) var Promenadekafeen. I første etasje var det barber-frisør (Oscar Johnsen i 1950-årene), tobakkforretning (sist med Glør Wandug Iversen), og elektrisk forretning (Askim Elektriske Forretning, senere Askim Elektriske og Glass)).

Huset som måtte vike for E-18

Bak Privatbanken, på vestsiden av Hovsveien, lå Klara Huses tomt med bolighus og et lite uthus. Brødrene Petter og Thorvald var vandrende skomakere før 1900. Etter at Thorvald begynte i «fløyten», fortsatte Petter som skomaker i Klara Huses uthus. Det heter at flere skomakere benyttet uthuset til sin virksomhet, men hvem er glemt.

Klara Huses bolig var i sentrum for alles oppmerksomhet da ny E-18 skulle bygges gjennom sentrum. Huset lå midt i traseen for den nye veien, og skulle rives. Dette ble selvsagt utnyttet til fulle av demonstrantene mot E-18 gjennom sentrum. At man rev huset ned over hodet på en gammel forsvarsløs dame var jo selvsagt uhørt. Det ble protestaksjoner, leserbrev i Øvre og et par av aksjonistene truet med å sette seg i traseen når arbeidet begynte.

Det ble det ikke noe av, det ble vel for kalt utover høsten, og man ville jo ikke risikere å dra på seg både forkjølelse og lungebetennelse i overkroppen og hemmoroider i underkroppen ved å sitte på «tælan» som var kommet i bakken. Det hele døde bort, og E-18 ble bygd hvor huset hadde stått.

 

Samfundsbygningen

«Samtalelaget», som ble stiftet på søndre Grøtvedt den 19. januar 1879, oppførte i 1883 sammen med Skytterlaget og ved frivillige bidrag «Samfundsbygningen», bygdas første forsamlingslokale. Samfundsbygningen lå på vestsiden av Hovsveien, bak Østfold Pivatbank, mellom Klara Huses eiendom og Krogs hus (Arne Skjørtens forretningsgård). Etter at Fram brant ble kinoforestillingene flyttet til Samfundsbygningen.

Den flyttbare Amtskole holdt til i Samfundsbygningen fra 1888 til 1890. Det synes som skolen da ble nedlagt i påvente av en fortsettelsesskole. En stund etter siste krig hadde møbelsnekkerfamilien Myrvang møbelutsalg i bygningen. Forretningen ble ledet av Erling Myrvang. Siste eier var Østfold Privatbank som rev bygningen og la ut eiendommen til parkeringsplass for bankens kunder. I dag ligger eiendommen under tidligere E-18.

 

Granly

Granli lå ved Hovsveien, mellom Samfundsbygningen og Svennebys gartneri. Andreas Krogh, født i 1865, startet med eget verksted og ansatte på Hovsveien ca. 1893. Hans sønn, Hans Krogh, var i sin ungdom vandrene gesell i Frankrike og Italia. (Sveits er også nevnt.) Da han i 1914 kom hjem til gamlelandet arbeidet han i farens verksted til han i 1915 overtok det. Året etter bygde han nytt, stort verksted på andre siden av Hovsveien. Det fortelles at Andreas Krog også arbeidet som innredningssnekker, og at det var han som innredet posthuset på Vamaveien da det ble bygd i 1911-12.

Etter at sønnen Hans hadde overtatt bedriften arbeidet Andreas Krogh for seg selv i en krok av sønnens verksted. Etter sønnens død hjalp han svigerdatteren med driften ca. ett år. Etter snekkervirksomhetens opphør var rørleggermester Torger Kalhagen noen år i de gamle snekkerlokalene med rørleggervirksomhet.

 

Svennebys Gartneri

I Hovsveien 10, på tomten Furuheim av Myrvold, rett overfor Fremtiden, (Folkets Hus), anla Mina Svenneby i 1920 et gartneri. Senere Steinhagens gartneri. Fru Steinhagen var fra Skiptvet, og datter av Vibeke Skofteruds oldemor. Gartneriet var i virksomhet til Arne Skjørten kjøpte området og bygde forretningsgårder med kontorer og leiligheter på eiendommen.

 

Tretaggen Stansefabrikk

Etablert i 1920 av brødrene Johan og Peder Dahl, og overtatt av Ole O. Bakkene i 1929. I et lite hus ved Fremtiden hadde han stansefabrikk og verksted for finere mekanikk, med bl. annet fremstilling av skospar, sengebeslag, nippelskiver for sykkelhjul, underlagsskiver og brikker, div. beslag og andre masseartikler. Sølvmedalje på Sarpsborgutstillingen i 1930.

Han lagde flere av sine maskiner selv, blant annet trykkemaskiner til fremsstilling av bussbiletter og kinobiletter til kunder over store deler av landet. Trykkeren var sønnen Torger Bakkene som var ansatt som typograf og maskinsetter i Askim Boktrykkeri til han startet sitt eget trykkeri, Tretagg-Trykk, i sin fars lokaler.

Det lille huset lå vest for Fremtiden, der gang-sykkelveien mot Hovskolen er i dag.

 

Fremtiden

(Folkets Hus i dag)

1910 ble Godtemplarlosjen Askim Fremtid stiftet, og i 1914 bygde foreningen sitt eget forsamlingslokale Fremtiden i Hovsveien. I 1929 ble bygningen kjøpt av Askim Arbeiderparti. Fremtiden ble revet i midten av 1950-årene, og nytt Folkets Hus ble oppført på eiendommen.

På scenen i Fremtiden var det to meget store landskapsmalerier, ifølge en tradisjon malt av en av malermester Karlsons malere. Disse bildene holdt på å forsvinne i rivingen av huset. Min svigerfar, Johs. Ødegaard, hadde fått entreprisen på bygging av Folkets hus, men byggherren skulle rive det gamle huset selv. En dag jeg var innom får å se hvor langt man var kommet med rivingen, var det meste av huset revet, men scenen og litt rundt den sto igjen. Fremdeles hang de to bildene på sceneveggen, og da jeg protesterte mot at bildene gikk med i rivingen, fikk jeg beskjed av Johnny Fossum, at hvis jeg ville ha dem, kunne jeg bare ta dem.

Jeg tok vare på bildene, og i dag henger det ene bildet i den store salen i Folkets hus. Morgan Skoglund ønsket det andre bildet, og fikk det.

 

Tunheim

Tunheim lå foran Fremtiden, inn til Hovsveien. Tunheim hadde gnr. 80, og bnr. 140. Det vil si at eiendommen lå på grunn fra gården Hov. Det heter at det var Johan Thorud som kjøpte tomten og bygde huset i 1930, og var den første kolonialhandleren på stedet. Trøyte og Kr. Robsrud hadde også kolonialforretning i Tunheim.

Kolonialforretningen var på hjørnet. Ved siden av, mot syd og Hovsveien, drev Trygve Thorud, sønn av Johan Thorud, radioforretning. Det fortelles at også Ellen Schoug var i Tunheim, med hatteforretning.

I kjelleren hadde Augusta Krogstad vaskeri og strykeri. Hun bodde på sitt småbruk Aas ved Kjellås, og hadde alltid med seg to schæfere når hun kom syklende opp i Askimbyen for å arbeide i sitt vaskeri/strykeri.

1954 ble Tunheim kjøpt av kommunen for rivning, og i 1959 ble eiendommen overført til Folkets Hus forening og lagt ut til parkeringsplass.

 

Lundeby

(Tett inn til E-18 - mellom Vammaveien og Hovsveien)

1888 ble eiendommen Lundeby skilt ut fra plassen Stegen, en plass under nordre Hov, som ble solgt til vestre Løken i 1880. Fra omkring 1900 finner vi skredder Anders Lundeby på stedet. I mange år bodde malermester Aksel Hoff på Lundeby og drev sin malervirksomhet derfra.

 

Samvirkegården

(Grythegården i Jernbanegata)

Fra 1912 hadde Askim Samvirkehandel landhandel og melkemottak i gården. I andre etasje var H. O. Iversen med kafé. I 1917 flyttet Christian Steen fra Bilitt til Samvirkegården i Jernbanegata med sin kolonialbutikk. Butikken ble siden overtatt av Jens Aamodt som fortsatte med samme virksomhet.

Fra 1925 er Hans Grythe i gården med «Slakteri og pølsevareforretning», med slakteriet i underetasjen på uthuset i bakgården. Det hevdes at Grythe ikke hadde utsalget i gården i begynnelsen, men i Grythebua, et lite hus ved siden av Øiestads hus på Osloveien.

Vi husker imidlertid at Grythe hadde sin kjøttforretning i butikken ut mot jernbanegata langt etter siste krig, med pølsebu i enden av bygget, ved siden av Christian Steen med sin kolonial som siden ble overtatt av Jens Aamodt.

Senere finner vi glassmester Graff med forretning i lokalene, ved siden av en kjolebutikk. Graff hadde sin innrammingsvirksomhet i annen etasje, og glassverkstedet var i uthusets kjeller, der Grythe tidligere hadde sitt slakteri,

Gården brant for noen år siden, og er i dag erstattet med en moderne forretningsgård i mur.

 

Cafe Central

Maren Svendsen hadde kafé og bakeri i Ringsby. Senere finner vi kafeen i huset mellom Ringsby og Sævesgården – Cafe Central. Kafeen ble senere overtatt av Gerda og Kristen Nygaard. I 1922 kjøper Maren tomt av Bilitt, ved siden av Skakstadgåden, bygger gården Alfheim med leilighet og forretningslokaler på tomten, og flytter bakeri og kafé dit.

Senere bodde snekker Rogndahl i lokalene etter Cafe Central. Han hadde et lite verksted i den lille fuktige kjelleren som var ført opp av gråstein, på utsiden tilhogd, men på innsiden med røffe ubearbeidede flater.

 

Sævesgården

(Murbygning vis a vis Romgården)

Tomten er skilt ut fra vestre del av nordre Løken med 643.5 m2 i 1894. Anton Sæves bygde murbygningen og startet i 1916 sykkelverksted i gården. Aksel Frostrud begynte som sykkelreparatør og ekspeditør hos Sæves, og overtok i 1936 virksomheten etter Sæves. Det ble da Frostruds sportsforretning med verksted. Senere ble det Frostrud & Co, spesialforretning i sykkel og sportsutstyr, jakt og fiskutstyr. I det lille uthuset i bakgården, som han i 1936 kjøpte for 300 kroner, var reparasjonsverkstedet for for sykler og sportsartikler, men man bygde også sykler i dette verkstedet.

Aksel Frostrud var også slakter. Ved siden av verksted og forretning drev han sammen med brødrene Jens og Kristian med slakting, og det fortelles at de slaktet ca. 700 dyr pr. år. Yrket hadde de lært av sin far, Martin Hansen Sand (senere Martin Frosterud). Martin var 16 år første gang han slaktet et dyr. Han drev Elvestad, tidligere plass under Oraug. Syv barn hadde han, og forpaktet både Skjolden og Glomvik før han kjøpte Frosterud.

 

Sørby

Sørby, trevillaen med fargede glass i verandavinduene, som lå mellom Sævesgården og Amalie Dahls murbygning, litt inn i nåværende E18. Leiligheter og Maren og Mathilde Heiers strykeri.

 

Dahlheim


Dalheim lå sør for og delvis inn i rundkjøringa ved Vammaveien Foto: Historielagets bildesamling.

I 1905 starter Amalie Dahl manufakturforretning i Gran. 1908 flytter hun fra lokalene i Gran til sin nye murgård ved Vammaveien, rett over gata for Gran. Det heter at dette var Askims første murgård. I første etasje hadde fru Dahl sin manufakturforretning, i andre etasje leilighet og i tredje leilighetens soverom og bad. I forretningen ble omsatt alt i manufaktur, dame- og herreartikler. Senere kom en avdeling for skotøy, og samtidig ble omsetrningen utvidet til å omfatte også svøp og likkister, distriktets første og eneste i leverandør av slikt i mange år.

I det lille trehuset bak murgården, mot Granholdt, var det i første etasje systue. Før siste krig var det to sydamer i virksomhet i systuen, men om systuen ble drevet av fru Dahl er usikkert. Den siste som bodde i det lille huset var Ragnar Dahl, sønn av Amalie Dahl.

 

Lindset

Det gamle posthuset (Vis à vis hotellet)

Foto: Historielagets bildesamling.

1814 ble postvesenet en statsinstitusjon. Det førte imidlertid ikke umiddelbart til fullt utbygd postkommunikasjon. Nærmeste poståpneri for Askim var Salmonrud i Eidsberg. Derfra ble posten en gang i uken kjørt til Moss, hvorfra den ble sendt videre til Oslo. 1856 påtok påtok sogneprest Heidenrich og Ole Andersen Askim seg å ekspedere post for bygdas befolkning. Et år senere fikk Askim sitt første postkontor, hos lensmann Berg på øvre Henstad, men etter et års tid ble det overtatt av Jørstad på Eidareng. 1873-74 var visstnok postkontoret igjen på Henstad, og fra 1875-78 var Anders J. Sekkelsten poståpner. Deretter overtok Jørstad igjen og fungerte til 1882 da poståpnerstillingen ble forent med stasjonsmesterstillingen ved Askim Jernbanestasjon.

1911 ble det fra vestre del av nordre Løken skilt ut tomt hvor Ole Løken bygde huset Lindseth. Der hadde Askim fra 1913 sitt eget postkontor som sorterte under hovedpostkontoret i Oslo.

I 1914 starter Johan Hansen og Karl Dybedal Askim Mineralvannfabrikk i kjelleren på posthusgården. I 1937 ble bedriften overtatt av Thorbjørn Johansen og Karl Refne. Det ble produsert brus, selters, fruktdrikk, ingefærøl og taffeldrikk, og varene ble levert fra bil i faste ruter i Indre Østfold og delvis Akershus.

Fra 1927 er Ragna Fiskerud i Lindset med konfeksjonsforretning, og i 1931 begynner Signe Hansen kolonialforretning i gården. Senere har det vært forskjellige andre forretninger i gården.

 

Grindaheim
(Bilde kommer)

Gjestegiveriet/Jernvaren, Vis-à-vis Jernbanestasjonen.Ringsby til høyre. 45. Oljemaleri av Arne Lystad. Bestilt av banken til innvielsen av nytt bankbygg.Gitt til Askim Historielag ved bankfusjonen. Foto: Thorbjørn Koch

Godtemplarlosjen «Fridheim», stiftet 17-2-1884, og avholdsforeningen D.N.T., stiftet 19-4-1887, sluttet seg i 1889 sammen til et selvstendig lag: «Askim Avholdshjem». I 1891 bygde dette lag sitt eget lokale, Grindaheim. Huset ble solgt 1899 for 8000 kroner. I 1901 bygde man nytt lokale, Avholdslokalet I.O.G.T., bak hotellet.

Fra 1892-98 drev en aktiehandelsforening landhandel i «Askim Avholdshjem». Etter foreningens opphør var det flere handelsmenn med forskjellig virksomhet i gården: Johan Thorud med landhandleri fra 1902, - Olaf Eriksen - Johan Tveten - Olav Lindheim i 1914, og far til Oscar Johnsen, som var frisør.

I juli 1902 annonserer J. Høie i Askims Avis at han åpner ny «Kjødforretning» i Lingjærdes gård (Grindaheim), og anbefaler «Ferskt Kjød, hjemmelavet rull, lungemos, kjøddeig, poteter og grønnsaker».

I 1929 eide Anton Sæves Grindaheim. Han skrev da til NSB og søkte om å få planert plassen mellom Grindaheim og jernbanens WC- bygning, som lå på jernbanens eiendom. Han hadde da planer om å rive det gamle uthuset øst for Grindaheim og føre opp et bolig/forretningsbygg på arealet.

«Jernvaren A/S» var også i Grindaheim. Firmaet ble startet i 1918. Fra 1937 aksjeselskap med K. Juliussen som disponent. 1950 ble «Jernvaren» overtatt av nytt aksjeselskap med Gunnar Riseng som disponent, men bygget het på folkemunne «Jernvaren» til det ble revet.

Etter en stund i Korsvold flyttet baker Oluf Berg sitt bakeri til kjelleren i Grindaheim. Det berettes også at Polykarp Pettersen i begynnelsen av 1920-årene hadde sitt trykkeri i Grindaheim.

Polykarp Pettersen var født i 1882 i Fredrikstad. Teknisk aftenskole, og ferdig med 4 års læretid i «Fredrikstad Dagblad» i 1900. Han arbeidet der i 18 år og tok underveis svennebrev og håndverksbrev. Han kom i 1915 til Askim, hvor han i 1918 startet avisen «Smaaleningen». Avisen ble senere kjøpt av Eidsberg Arbeiderparti og døpt om til «Folkets Røst».

I første etasje i Grindaheim var det foruten forretningslokale også kafè, og i andre etasje drev Anna Svinningen gjestgiveri i slutten av 1920-årene, etterfulgt av Margot og Torstein Hoff. Grindaheim ble revet i 1980-årene, og DnB bygde sitt bankbygg på tomten.

 

Pedersens Herreekvipering


Pedersens Herreekvipering lå mellom Romgården og tidligere DnB-bygningen (Foto: Historielagets bildesamling.)

Vammaveien med Pedersens gård til venstre. I reklamen ser vi herren i dress og hatt som skal ha blitt malt av en av Aksel Hagas malere. Reklamen er i dag dekket av bankbygget.

Gården ble bygd av Karl Pedersen som 1920 startet sin forretning Askim Herreekvipering i første etasje. Pedersens privatleilighet forøvrig i gården. Det fortelles at både leilighet, inventar og møblering var av usedvanlig meget høy kvalitet, med parkett og tykke tepper på gulvene. Pedersens sønn Ivar drev forretningen til for få år siden.

 

Romgården

(I hjørnet mot rundkjøringen E-18 - Vammaveien)

Sørby og Sævesgården til venstre. Vammaveien i midten, og til høyre det lille laftede huset som ble flyttet bakover da Romgården senere ble bygd. ( Foto: Historielagets bildesamling)

.21-1-1918 kjøpte Thorvald Rom av Chr. Ødegaards bo en parsell av Hegglund. På denne parsellen sto en liten laftet bygning hvor Ødegaards datter Inge hadde sin tannlegevirksomhet.

18-4 samme år som Rom kjøpte parsellen kjøper han også laftehuset som med tiden blir flyttet østover mot Hegglund for å gi plass til forretningsgården han lot bygge mot Vammaveien i 1928. Hit flyttet han sin herreekvipering og skotøyforretning som til da hadde vært drevet i Ringsby. Den senere murmester Johannes Ødegaard, som var fra Rakkestad, hadde sin Askimdebut som murer på Romgården. Det var første bygg han var med på etter han kom til Askim.

Gården var bygd med flere forretningslokaler, og vi finner her Fridtjof Berg med «Kakebua», Carl Hauglands finere kolonial og urmaker Gulbrandsen. Hjalmar Lund med musikkhandel var også der, før han flyttet til Enenevold, heter det.

Bortsett fra et rom i andre etasje hvor Pettersen (smør-Pettersen) hadde kontor for sitt smøragentur, var det leiligheter i resten av gården. I et en-etasjes tilbygg av mur i bakgården ble det ved siden av to garasjer innredet en liten leilighet med gang, closett, kjøkken og stue. Der hadde skredder Owren sitt skredderverksted en stund. Senere var det leid ut til leilighet i tilbygget, og min kone Karin, min sønn Kai-Arne og jeg bodde der i noen år før vi bygde vår villa i Bakkegata. Da vi flyttet ut i 1961 ble det lager for skotøybutikken i leiligheten, og i dag er det fotpleie i tilbygget.


Gå til del 4
 


 
Innhold og grafisk utforming er beskyttet i henhold til lov om opphavsrett til åndsverk
Askim Historielag org.nr. 971251743  Askim Historielag har  intet ansvar for innholdet i eksterne lenker
 
webredaktør: Thorbjørn Koch