Gamle bygninger på gammel grunn
viser hvordan de bodde før i tida
Lierstua
Lierstua er hovedbygningen på museet. Den ble flyttet fra Lier nord i bygda til
museet i 1943. Den er bygget i begynnelsen av 1800-tallet. 1818 er skåret inn i
en av stokkene.I første etasje ligger kjøkkenet og storstua. Ett av rommene i 2.
etasje er innredet som skolestue med inventar helt tilbake til Askims første
faste skole på Henstad klokkergård.
Vrangenstua
Vrangenstua sto opprinnelig på en husmannsplass under Skjolden søndre, og har
sitt navn fordi den lå ved Vrangenfossen. I mange år i mellomkrigsårene var stua
utfartssted for Askims befolkning før idrettsforeningen bygget Skansehytta.
Husmannen som bodde i Vrangenstua var snekker, og han hadde høvelbenken og
dreiebenken stående i kjøkkenet - slik som den er innredet i dag. Stua ble
flyttet til museet i 1946.
Kjøbmandsgaarden
Kjøbmandsgaarden (Hångmannsgården) ble flyttet til museet i 1975-76 fra
Skolegata, dvs. tomten hvor Prix ligger i
dag. Der tjente huset som butikk inntil 1885. Den eldste delen av huset
(halvdelen av husets første etasje) var opprinnelig husmannsstua Bjerkerud under
Oraug. I 1850-årene begynte Johannes Bergersen en liten handel i denne stua.
Etter at den nye hovedveien fra Kristiania ble åpnet i 1857, ble stua flyttet
til Holt.
Lysthuset
Lysthuset er fra Askim prestegård og ble flyttet til museet i 1979. Det kan sees på det eldste fotografiet fra
Askim. Det sto vest for middelalderkirken, som ble revet i 1876. Det er bygget
av den danskfødte presten Hans Jacob Hiort. Takspissen er prydet med en vindfløy
med innskriften IEH - HIH 1787, hvilket utgjør initialene til ekteparet Johanne
Eva Hiorth og Hans Jacob Hiort. På innsiden av dørene er malt to vaktsoldater.
.Det høres litt underlig ut med et lysthus tett opp til kirken og det var vært
gjettet meget på sammenhengen - uten at noen har vært i stand til å gi et
sikkert svar.
På innsiden av dobbeltdøren som fører inn til lysthuset er det malt to stramme
soldater uvisst av hvem og hvorfor. Men vi kan jo tro at
sol-datene skulle "beskytte" dem som befant seg i lysthuset.
Vakttårnet
For å hindre sabotasje på Askim Gummivarefabrik under krigen bygget tyskerne et
fem meter høyt vakttårn som ble plassert foran fabrikken på Askim torg.
Toppen av tårnet ble satt opp på museet i 1945. Dessverre brant det ned i 1988
etter barns lek med fyrstikker, det som nå står her er en nøyaktig kopi.
Potetkjelleren
Potetkjelleren er oppført i 1967 av gammelt tømmer, etter mønster fra en kjeller
på gården Vammeli.
Stall, låve og fjøs
Stall, låve og fjøs kommer fra to gårder i Askim. Stallen og fjøset er fra
søndre Maseng og var brukt helt til de i 1959 og 1960 ble flyttet til museet.
Husene ble bygget i 1860 årene og innredningen er den opprinnelige. Låven kommer
fra Torp og ble oppført på gården i 1850. Låven inneholder en tømret ulvestue
som ble funnet og gravd ut på lille Skjørten i 1961. Hele bygningen er typisk
Østfold-stil med høy låve i midten og lavere stall og fjøs på hver ende.
Doen
Doen har vanlig plassering, i tilknytning til fjøset. Denne sto opprinnelig på
Askim prestegård.
Smie og skomakerverksted
Huset var opprinnelig fjøs på Holterenga skole, men siden det ikke er bevart
noen gårdssmie i Askim, så bygget historielaget det opp igjen som smie og
skomakerverksted i 1964.
Eget magasinbygg
I 1997 tok Askim Historielag i bruk en helt ny museumsbygning med magasin
i kjelleren og en utleiedel i hovedetasjen. Utbyggingen kostet vel to millioner
kroner og utgjør første byggetrinn.
Bakgrunnen for utbyggingen har vært å samle våre gjenstander under ett tak.
Gjennom mange år lagret historielaget gjenstander rundt omkring i bygda. Disse
er nå i magasinet. Lagets medlemmer utfører en stor innsats med å registrere og
protokollføre gjenstandene. Målet på sikt er et elektronisk arkiv over
gjenstandene.
Møtelokalet i magasinbygget er ofte utleid - til festsamvær og andre
markeringer. Utleien utgjør en viktig inntekstkilde for laget, som har satt i
gang et omfattende vedlikehold på museet.
Møtelokalet har fått navnet Randulf-stua etter Randulf Kure, som i mange år var
leder av historielaget og en ildsjel for museets ve og vel.
Ved oppgangen til museet kan du se et stort jernanker som ble funnet på bunnen
av Glomma ved Langnes, og som trolig ble brukt til forankring av den militære
pongtongbrua som ble lagt over Glomma under krigshandlingene der i 1814.
I den nordøstlige og østlige delen av museumsområdet er det registrert
gravhauger som antagelig skriver seg fra yngre jernalder.
►In
English language
