--

,

Askim

Klikk for stor størrelseKlikk for stor størrelse Askims hovedinnfartåre, Eidbergveien i retning mot sentrum (venstre) og i retning mot Eidberg (høyre) (Foto:Thorbjørn Koch)

Askim er en bykommune i Østfold, som i vest og nord grenser til Spydeberg, i øst til Trøgstad og Eidsberg og i sør til Skiptvet. Navnet Askim kommer av ask og heimr.
Se kart

Navnet Askim  (Askheimr)

Ifølge språkforsker og professor i norrøn filologi Magnus Olsen kan atskillige av heimr-navnene føres helt tilbake til tiden for Kristi fødsel. Ordet heimr har så langt det kan følges tilbake i de germanske språk, hatt en sterk bibetydning av det vi forstår med et sted hvor mennesker b o r, et område begrenset til en gård.

Det er meget som løfter heimr-gårdene opp til de gamle storgårders plan, sier Magnus Olsen. Han henviser blant annet til at når de gamle guder fikk sine boliger tildelt, bosted med veldige landområder rundt, da var det heimr-navn man først og fremst benyttet. Frøy bor i Alfheimr, Tjatse og Skade i Þrydheimr og Glaðsheimr er gården hvor Odins Valhall står.

Dette hever heimr gårdene opp over de jevne bønders nivå, men også ved heimr-klassen blir sluttresultatet: sekundært i forhold til eldre bebyggelse, hevder Olsen. Det indikerer at gården Askheimr en gang ble ryddet i en eldre gårds område – en urgård. Fornminnene på kult- og gravstedet i nærheten, Offeret, synes å bekrefte det. De er nemlig eldre enn de eldste gårdene i området – Gudim og Askim.

I sammensetninger hvor første ledd bringer tanken hen på et videre område enn gården med dens nærmeste omgivelser, og det gjør uten tvil første ledd i navnet, Ask, kan navnet være bygdenavn, sier Olsen, og fortsetter: En slik idé underbygges av at i vårt gamle språk brukes heimr også om «verden», menneskenes felles hjem. Et eksempel på heimr-navn som dekker større område er Bjarnheimr, hvor -heimr er sammensatt med dyrenavnet «bjørn».

Forklaringen til at Askheimr i sin tid ble valgt til bygdenavn, finner vi sannsynligvis hos arkeolog, stedsnavngransker og historiker Oluf Rygh. Han sier nemlig at prestegårdens navn vanligvis ble bygdenavnet. Det passer jo ikke helt i Askim hvor prestegårdens navn, ifølge Rygh, er Koltorp, men det er mulig man på den tiden Askim ble bygdenavn hadde samme oppfatning som sogneprest Stene og gårdshistoriekomiteen århundrer senere, at prestegården ble utskilt fra gården Askheimr da bygda fikk kirke og prest, og at bygda av denne grunn burde få denne gårdens navn. (Grafikk: T.Koch)

Eid

Det første navn vi kjenner på landområdene som senere ble Askim og Tosebygda, er Eid. Allerede på 800-tallet finner vi Eid nevnt – i sagaen om Halvan Svarte, hvor Snorre beretter at Halvdan holdt slag på Eid med Gandalvsønnene.

Eid – eidet, er betegnelsen på landområdet langs en elv hvor den ikke er farbar med båt. I dette tilfelle på grunn av fosser og stryk i Glomma mellom Vammafossen og Mørkfoss. Ferdselen over eidet foregikk både til fots og med slep av båter. Sagaen beskriver flere båttrekk over eidet mellom Lekum og Øyeren.

Når navnet Eid ble byttet ut med bygdenavnet Askim, vet vi ikke, men sannsynligvis var det i første halvdel av 13-årene. Dette bekreftes kanskje av et rettsdokument datert 12. februar 1336, hvor det står at det er utstedt på Eid. En bekreftelse på at nåværende bygdenavn og kretsnavn enda ikke var tatt i bruk, viser muligens også et kirkelig dekret fra samme tid, hvor Hovin i Spydeberg fremdeles kalles Lysadalr.

Navnet Eidsberg er i denne sammenheng interessant. Det synes som navnet kan ha sin opprinnelse i at den delen av Eidsberg som ligger i eid-området, altså mellomferdselsåren fra Lekum til Øyeren, og den ufarbare delen av Glomma, også hørte til området som ble kalt Eid.

Bosetting – utvikling

Det er funnet rester etter bosetting i bygda allerede for 7000 år siden. Langs elva, fra Vamma til Kjellås, er det gjort en mengde funn på boplasser fra den såkalte Nøstvetkulturen. Røyser fra eldre bronsealder, en helleristning (Offerskåler), en tapt helleristning og et tapt helleristningsfelt bekrefter også tidlig bosetting.

Fra keltertiden 500 f.Kr-Kr.f. har vi offerplass og graver, og fra resten av hedensk tid, fram til den nye kult overtok, en mengde graver, både synlige over terreng, og flatmarksgraver under terreng.

Gamle gårdsnavn i bygda viser til tidlig gårdsdannelse, og en av de gamle gårdene, Mørkved – Myrkvidr, er nevnt i Yngre Edda. Bygdeborgen på Romsåsen viser at det i Romområdet var et etablert, organisert samfunn i folkevandringstid – kanskje før. Gjennomgående bronsealder/jernalder ferdselårer, som vi har rester av forbi borgen og til overfartssteder ved Glomma, viser dens strategisk viktige beliggenhet.

Den gamle steinkirken, som ble revet i 1877, ble av professor Meyer betegnet som en av de flotteste i Osloregionen. Ifølge tidligere fylkeskonservator i Vestfold, Asbjørn Bakken, etterfulgte steinkirken en liten trekirke, som kanskje hadde sin like på Kjerkeholen på Huer, på Kjerkevollen på Vammeli og på Kirkerud, husmannsplassen under Hov. Alle kirkerelaterte stedsnavn som kanskje viser til tidlige små gårdskirker, ifølge forskeren i de første kirker, dr.philos.  Jan Brendalsmo.

Industrikommunen oppsto med møller, sagbruk og tresliperi i Kykkelsrud etterfulgt av gruver og nikkelutvinning i Romsåsen.  Utviklingen fortsatte med kraftverkene i Kykkelsrud, Vamma og Solbergfoss,

 

 

 

 

 

Bildetekst: Kraftstasjonen ved Solbergfoss i vårflommen 2008 (¨Foto: Terje Kristansen)

 

og med strøm til Askimbyen var grunnlaget lagt for en rik industriutvikling. Det ble garverier, mekaniske verksteder, større bedrifter som Smaalenenes Elektriske Fabriker som produserte høyspentmaster, Askim Gummivarefabrik og Glava, og etter hvert grodde fram en mengde både større og mindre bedrifter. Askim ble en industrikommune.

Askim har i dag bystatus med stort rådhus hvor vi finner byens administrasjon, et utmerket bibliotek og kinosal. Byen har et populært kulturhus, to kinolokaler og badelandet Østfoldbadet, som er besøkt av badegjester fra stort oppland, og i august hvert år samler Kraftfestivalen deltakere fra fjern og nær. Askim har fortsatt industri, men er også et handels- og servicesenter for stort distrikt, og sentralt i bykjernen finner vi redaksjonen for avisen Smaalenenes Avis, som dekker også de omkringliggende kommuner.

Årenene har gått – slik sto det å lese om Askim i  Salmonsens konversasjonsleksikon, Anden udgave, Bind II (1915-1930):

 

«Askim, Herred, Rakkestad Fogderi, Smaalenenes Amt, (1910) 3296 Indb., er et af Norges mindste Herreder, der hovedsagelig bestaar af Sletter og Lerbakker; Agerbrug er Hovednæringsvej, hvorimod Bygden endog lider af Mangel paa Skov. Gennem Herredet fører Hovedvej til Sverige og Smaalensbanens indre Linie, begge med Broer over Glommen ved Fossum. Herredets Areal er 67,8 km2, hvoraf 2,1 km2 Vand. M. H. »

Tilbake til begynnelsen


 
Innhold og grafisk utforming er beskyttet i henhold til lov om opphavsrett til åndsverk
Askim Historielag org.nr. 971251743  Askim Historielag har  intet ansvar for innholdet i eksterne lenker
 
webredaktør: Thorbjørn Koch